Gode tall så langt i år
Vi har hittil i år økt antall behandlede saker totalt med over 40 prosent. Størst økning er det på pasientskadeområdet.
Vi har hittil i år økt antall behandlede saker totalt med over 40 prosent. Størst økning er det på pasientskadeområdet.
Vi behandlet til sammen 3051 saker i 2018. I årsrapporten kan du lese mer om våre aktiviteter og resultater fra 2018.
Årlig behandles ca. 6000 pasientskadesaker i Norge og 97,8 prosent av disse løses i forvaltningen. Når vi mottar 97 stevninger i 2018, og blir frifunnet i over 60 prosent av sakene som ender med rettskraftig dom, er tapsprosenten ikke dramatisk.
Høyesterett avsa dom 30. oktober 2018 i en sak der spørsmålet gjaldt om en mor kunne få erstatning for den psykiske skaden hun ble påført ved at hennes sønn på 15 år døde. Dommen endrer vilkårene for pårørendes krav på erstatning.
Helseminister Bent Høie besøkte oss for å blant annet høre litt om arbeidet vårt og hvordan oppbygningen av den nye virksomheten i Bergen har gått.
Fra og med 1. juli 2018 vil staten ved Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet, Pasientskadenemnda og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda ha alminnelig verneting i Bergen.
Statens helsepersonellnemnd har behandlet alle klagesakene fra psykologikandidatene med masterutdanning fra Eötvös Loránd University i Budapest.
Det har blitt rettet en del kritikk mot pasientskadeordningen og Pasientskadenemnda i det siste. Senest av Dag Bratlid i Tidsskriftet for den norske legeforening 12. desember 2017.
Statens helsepersonellnemnd har enstemmig kommet til at psykologikandidater fra Eötvös Loránd University i Budapest, Ungarn, ikke fyller vilkårene for autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven.
For at vi skal oppnå en økning i produksjonen vår og sikre god kvalitet i saksbehandlingen, er det avgjørende å få oppbemannet kontoret i Bergen samtidig som vi klarer å beholde kritisk kompetanse på Oslo-kontoret en god stund til.
Oslo kommune, ved Allmennlegevakten i Storgata, må betale tilbake 61 619 105 kroner til Helfo for feilutbetalte refusjoner.
Høyesterett tok i mars stilling til hvilken informasjon en pasient har krav på å få om risiko for fremtidig sykdom.