Pasienter i psykiatrien kan nå få pasientskadeerstatning for en større del av behandlingen
Pasienter som har vært tvangsinnlagt eller vært under andre typer tvang i psykiatrien, kan nå ha rett på erstatning dersom det har vært en svikt i helsehjelpen under tvangen.
Noen av pasientene som søker pasientskadeerstatning på grunn av feilbehandling i psykiatrien, har vært tvangsinnlagt eller underlagt andre typer tvangsmidler etter psykisk helsevernloven, slik som tvangsmedisinering, skjerming eller beltelegging.
Tidligere har disse pasientene måttet søke erstatning via domstolene for behandlingen som har vært gjort med eller under tvang, samtidig som de har søkt Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om erstatning for resten av behandlingen.
Det siste året har Pasientskadenemnda sett på hvordan disse sakene blir behandlet. Resultatet er at pasientene nå i utgangspunktet får vurdert behandlingen som har vært utført med eller under tvang, som del av sin erstatningssak hos NPE og Pasientskadenemnda.
Behov for en forenklet praksis i Pasientskadenemnda
Grunnen til at Pasientskadenemnda og NPE tidligere ikke har vurdert behandlingen som har vært utført med eller under tvang, har vært at mange av tilfellene faller utenfor pasientskadelovens virkeområde. Det er fordi tvangsinnleggelsen i seg selv eller tvangstiltaket ikke har vært regnet som «helsehjelp» ifølge pasientskadeloven § 1. Dette har blitt vurdert i hver enkelt sak, der spørsmålet ofte har vært om tvangstiltaket hovedsakelig har vært begrunnet i behandling eller i beskyttelse.
En pasient som søker erstatning på grunn av behandling i psykiatrien kan ha et langt behandlingsforløp, og sakene er ofte komplekse. Dette har gjort det utfordrende for nemnda å avgjøre hva som hovedsakelig har begrunnet tvangstiltaket. Det har også vært vanskelig for nemnda å ta stilling til om det er svikt ved den delen av behandlingen som er omfattet av pasientskadeloven, uten å kunne drøfte forholdene knyttet til tvangsutøvelsen.
For pasientene har det vært både upraktisk og vanskelig å måtte søke erstatning via domstolene for den delen av behandlingen som omhandler tvangsutøvelsen, samtidig som de har måttet søke NPE for den øvrige helsehjelpen.
Pasientskadenemnda presiserer praksisen etter en grundig høringsrunde
Pasientskadenemnda har derfor det siste året arbeidet med å presisere virkeområdet til pasientskadelovens § 1 i saker der det har vært fattet vedtak om tvang etter psykisk helsevernloven. Målet har vært å sikre en konsistent og enhetlig praksis på dette området.
Nemnda har hatt en grundig høringsrunde der de har innhentet synspunkter fra sakkyndige og NPE. Dette resulterte i at nemnda på møtet i fastnemnd 3. juni 2022 konkluderte med at helsehjelp gitt under etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, i utgangspunktet faller innenfor pasientskadelovens virkeområde, med mindre tiltaket utelukkende var nødvendig for å beskytte andre mot pasienten. Nemnda presiserte også at selv om den vurderer om de medisinske vurderingene i forkant av et tvangsvedtak har vært i tråd med god medisinsk praksis, er det utenfor nemndas oppgaver etter pasientskadeloven å vurdere om vilkårene for tvangsinnleggelse ellers var oppfylt.
Praksispresiseringen gjelder for nye og aktive saker
Pasienter som nå søker om pasientskadeerstatning, vil få saken sin behandlet i tråd med den nye praksisen. Den vil også gjelde for pasienter som har en aktiv sak til behandling hos NPE eller Pasientskadenemnda. Pasienter som allerede har fått sin sak avgjort hos Pasientskadenemnda, eller ikke har klaget på vedtaket fra NPE, vil ikke kunne få gjenopptatt sin sak på grunn av praksispresiseringen.
Det neste året vil nemnda behandle saker som gjelder tvang etter psykisk helsevernloven, med sikte på å etablere en fast og konsistent praksis som det vil være lettere for pasienter, saksbehandlere og nemnda å forholde seg til.