Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er Bergens største samlede fagmiljø for jurister

Mai 2015 fikk de ansatte i Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Apotekklagenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda beskjed om at de skulle slås sammen til en enhet under navnet Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten – og flytte til Bergen. Det nye klageorganet skulle være sekretariat for nemndene og i tillegg overta behandlingen av klagesaker fra blant annet Helfo og Helsedirektoratet.

Informasjonen kom som et sjokk for de ansatte, bare 1 time før avgjørelsen ble offentlig i revidert nasjonalbudsjett. Bakgrunnen for flyttingen var et politisk ønske om å få flere statlige kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo. Bergen ble valgt fordi det er en universitetsby med et godt juridisk og medisinsk fagmiljø.

Vellykket oppbygging av en ny offentlig etat i Bergen

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble opprettet 1. januar 2016. Siden kun tre av 97 ansatte valgte å flytte fra Oslo til Bergen, var resultatet egentlig en nedleggelse av virksomheten i Oslo og oppbygging av en helt ny offentlig etat i Bergen.

Fem år senere kan direktør Rose-Marie Christiansen se tilbake på en vellykket prosess, selv om den var utfordrende underveis.

– Vi er i dag et av landets fremste fagmiljøer innen helserett, erstatningsrett og forvaltningsrett. Vi har ansatt over 150 nye medarbeidere i Bergen løpet av tre år, og vokser fortsatt, sier Christiansen.

Om lag 80 prosent av de ansatte er jurister. Ifølge Juristforbundet er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Bergens nest største arbeidsplass for jurister. Bergen kommune har flere jurister totalt, men vi er nå det største samlede fagmiljøet for jurister i Bergen.

Fusjonen og flyttingen har ført til flere endringer og gevinster både for Bergen og samfunnet:

• et felles klageorgan for klager på vedtak fra tolv offentlige instanser
• et solid nasjonalt fagmiljø for helse-, erstatnings- og forvaltningsrett
• et viktig jobbmarked for spesielt juristmiljøet, inkludert prosedyreadvokater
• flere rettssaker er flyttet fra Oslo til Bergen og andre steder i landet
• Bergen tingrett er den største rettsinstans i pasientskadesaker
• bedre samordning av regelverk for klagesaks- og nemndbehandling
• enklere styring for departementet
• et felles saksbehandlingssystem og felles budsjett gir rom for bedre løsninger
• bedre informasjon til brukerne (nettside, brukerportal og maler)

En ærlig evalueringsrapport om flytting av offentlige arbeidsplasser

Prosessen var krevende for både ansatte og brukere. Økt saksbehandlingstid er en av konsekvensene av flyttingen.

For å evaluere etableringen og flytteprosessen har vi levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi har laget en veldig ærlig evalueringsrapport. Jeg tror at andre offentlige virksomheter kan lære av våre erfaringer. Rapporten bør leses av ledere, departementer og andre i offentlig forvaltning, sier Rose-Marie Christiansen.

Evalueringsrapport om etableringen av Nasjonalt klageorgan helsetjenesten

Åpen kommunikasjon og hyppig informasjon internt er viktig

Omstillingsarbeid tar tid, og det nye klageorganet skulle i tillegg flytte til et annet sted i landet. Å skape trygghet og stabilitet var nødvendig, både av hensyn til kompetanseoverføring og saksavvikling. Selve flytteprosessen ble gjennomført som et prosjekt for å skjerme den daglige driften mest mulig.

– Vi måtte ha god struktur på flytteprosjektet og nok ressurser til gjennomføringen. Vi var opptatt av å jobbe godt med arbeidsmiljøet, samholdet og kulturen. Det er viktig å ha et godt samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten i en omstilling, sier Christiansen.

Økonomiske virkemidler var nødvendig for å beholde fagkompetanse

Størsteparten av de ansatte i Oslo forsvant i løpet av relativt kort tid. Å opprettholde kompetansen i Oslo for å lære opp nyansatte i Bergen var avgjørende for å løse samfunnsoppdraget på en tilfredsstillende måte. Løsningen ble å bruke økonomiske virkemidler for å beholde kompetente og erfarne medarbeidere. De ansatte i Oslo fikk også garanti om jobb ut 2017.

– Opplæring er tidkrevende, og organisasjoner med løpende saksbehandling er spesielt sårbare. Det var utfordrende å jobbe ned restanser og lære opp nyansatte samtidig som ansatte sluttet, sier Christiansen.

I tillegg til at flere ansatte i Oslo sluttet, var også mange i foreldrepermisjon – både i Oslo og i Bergen. Totalt har de ansatte i Bergen hittil fått 58 barn!

Tap av saksbehandlere gikk dessverre ut over saksbehandlingstiden, spesielt på pasientskadeområdet. Men i både 2019 og 2020 økte antall ferdigbehandlede pasientskadesaker. Kun i 2014 har det blitt behandlet flere klager på pasientskadesaker etter at Pasientskadenemnda ble opprettet i 2003.

God dialog med Helse- og omsorgsdepartementet

Gjennom hele prosessen har vi hatt tett og god dialog med Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi fikk tillit og god støtte fra departementet. Det var nødvendig med et stort handlingsrom i selve planleggingsfasen, men det er også veldig viktig med økonomisk handlingsrom. Den største utfordringen vår var at flyttebudsjettet kun ble gitt for et år av gangen. Dette gjorde at vi ikke kunne langtidsplanlegge og forhindre kompetanseflukt, sier Rose-Marie Christiansen.

Rose-Marie Christiansen, direktør i Nasjonal klageorgan for helsetjenesten