Feil fremstilling av rettssakene i Pasientskadenemnda

De siste dagene har Dagsrevyen hatt flere innslag om hvordan Helseklage håndterer pasientskadeerstatningssakene i rettssystemet. Dagsrevyen hevder de har avdekket en rekke forhold basert på tall vi har sendt dem. Vi reagerer på måten tallene blir fremstilt på.

Faksimile fra NRKS nettsak om rettsaker på pasientskadeområdet. Oppå faksimilen er det bilde av direktør Rose-Marie Christiansen og advokat Anita Bergh Ankarstrand.

Tekst: Rose-Marie Christiansen (direktør) og Anita Bergh Ankarstrand (avdelingsdirektør i rettssaksavdelingen)

Små tall gir store prosentvise utslag

Et av hovedpoengene til Dagsrevyen har vært at Helseklage anker oftere enn før. Økningen i anker fra 26 til 30 prosent mellom 2013 og 2016 fremstiles som en uholdbar situasjon. Til sammenligning anket pasientene de resterende 70 prosentene.

Det er avsagt under 100 dommer per år. Tallmaterialet er med andre ord beskjedent. På det laveste anket vi et år syv dommer, og på det meste 16. Dersom vi ser på hele bildet, det vil si andelen av alle dommer vi anket, så har økningen fra 2013 til 2016 vært på én prosent. Vi er derfor overrasket over kritikken fra NRK.

Den store regningen fra staten

Det blir også hevdet at staten har skylden for at pasienter blir gjeldsslaver etter rettssaker. 

Det er dyrt å gå til sak. En sak som har gått i tingretten koster vanligvis pasienten mellom 250 000–350 000 kroner, og da snakker vi kun om regningen fra egen advokat. I tillegg risikerer pasienten å måtte betale statens omkostninger. Gjennomsnittlig dreier det seg om 40–50 000 kroner. Det er med andre ord først og fremst regningen fra pasientens egen advokat som virkelig koster.

Vi håper at advokatene er redelige med sine klienter når de opplyser om hva en rettssak kan komme til å koste, og hvor stor sjanse man egentlig har til å vinne frem.

Forvaltning vs. rettssak

I forvaltningen er det en objektiv og gratis saksbehandling i to instanser. Mens saken er i forvaltningen, kan advokater kreve honorar med standardsatsen for fri rettshjelp. Satsen er på kroner 1020 per time. Når det tas ut søksmål, kan de kreve en vesentlig høyere timesats.

Advokat Janne Larsen skriver i sin kronikk at «det er selvsagt ikke riktig at sakene i dag er mer kompliserte og ressurskrevende enn tidligere». Her har hun ikke fulgt med i timen.

Høyesterett har åpnet for at oppgaver som tidligere lå til forvaltningen nå kan gjennomføres i domstolen, for eksempel nye ansvarsgrunnlag og beregning av erstatning. Dette betyr at sakene kan endre seg betydelig etter at søksmål er reist.

Jurister har ikke kompetanse til å vurdere medisinske spørsmål. Derfor trenger vi sakkyndige. Et interessant spørsmål er derfor hvem som egentlig er tjent med at nye opplysning først kommer frem etter at forvaltningen har ferdigbehandlet saken.

Vilkårene må være til stede

For å få pasientskadeerstatning må vilkårene i pasientskadeerstatningsloven være oppfylt. Staten kan ikke inngå forlik i saker hvor vilkårene for erstatning ikke er oppfylt, slik advokat Janne Larsen synes å hevde i sin kronikk. 

Dersom politikerne ønsker å endre rammene for hvem som skal få erstatning, må Stortinget endre loven. Vi er satt til å vurdere sakene etter regelverket, slik det er i dag. Det at vi frifinnes i 77 prosent av dommene viser at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda gjør riktige vurderinger i sakene. 

Advokat Larsen sier også at vi sjeldnere tilbyr forlik. Vi inngikk forlik i en fjerdedel av alle søksmål i perioden 2004–2016. Det gjorde vi også i 2016.

Mange pasienter er i en vanskelig livssituasjon. Dette har vi stor forståelse for. Vi møter pasienter og deres advokater med respekt. De som har krav på erstatning skal få det.

Publisert / Endret
Informasjonskapsler og personvern