Endring i rettstilstanden for pårørendes krav på erstatning

Høyesterett avsa dom 30. oktober 2018 i en sak der spørsmålet gjaldt om en mor kunne få erstatning for den psykiske skaden hun ble påført ved at hennes sønn på 15 år døde. Dommen endrer vilkårene for pårørendes krav på erstatning.

En person som holder Norges lover. Illustrasjonsfoto: Ådne Sinnes

Gutten, som hadde Downs syndrom og manglet språk, var innlagt på sykehus i påvente av operasjon for mellomgulvsbrokk. Moren var sammen med ham på sykehuset. Da moren våknet om morgenen fant hun sønnen død i sykehussengen. Det ble forsøkt gjenoppliving uten hell. Dødsfallet skyldtes hjertesvikt grunnet mellomgulvsbrokket, som kunne vært avverget ved innleggelse av magesonde fram til operasjonstidspunktet.

Høyesterett tilkjente erstatning ut fra at omstendighetene rundt dødsfallet innebar en særlig belastning for moren.

Dommen endrer pårørendes erstatningsmulighet

Den nye høyesterettsdommen, HR-2018-2080-A Ikkesjokkdommen, innebærer en endring for pårørendes mulighet for å få erstatning. Historisk sett har det vært vanskelig for foreldre å få erstatning for de psykiske belastningene som oppstår ved barnedødsfall1.

Høyesterett har i tidligere avgjørelser uttalt at det «var meget snevre grenser»2 for å gi erstatning i slike tilfeller. I praksis ble det lagt til grunn at omstendighetene rundt dødsfallet måtte være helt ekstraordinære sammenlignet med andre barnedødsfall. Det har bare blitt gitt slik erstatning ved noen få tilfeller, når omstendighetene var grufulle eller egnet til å sjokkere.

Høyesterett åpner nå for at nære pårørende i noe større utstrekning skal gis erstatning. Det er svært lenge siden Høyesterett har vurdert en lignende sak, og det var behov for å justere grensene i samsvar med samfunns- og rettsutviklingen forøvrig. 

Fortsatt strenge krav til erstatning

Selv om Høyesterett åpner for en justering og oppmyking sammenlignet med en tidligere streng praksis, vil det fortsatt stilles ganske strenge krav før erstatning gis. Det er en forutsetning at det har oppstått en pasientskade og at omstendighetene rundt skaden er særlig belastende for den pårørende.

Høyesterett uttaler at det å miste et barn i seg selv ikke er nok til å få erstatning for psykisk skade hos forelderen, selv om dødsfall alltid vil være en tung psykisk belastning. Grensedragningene for hvilke tilfeller som vil gis erstatning må finne sin avklaring gjennom praksis.

Det er viktig å merke seg at alle dødsfall som skjer på grunn av pasientskade skal erstattes og at etterlatte får erstatning. Erstatningen dekker gravferd og utgifter som oppstår ved dødsfallet.

Ved pasientskader får den som er direkte rammet erstatning for sin skade, men nå vil altså psykisk skade hos pårørende i tillegg kunne erstattes ved for eksempel inntektstap. Loven åpner ikke opp for å tilkjenne erstatning for oppreisning. Dette innebærer at vitneopplevelser og påkjenninger ikke erstattes med mindre de forårsaker psykisk skade.

Erstatning gis kun til nære pårørende

Dommen har betydning utover det saken gjaldt; en mors skade som følge av sin sønns dødsfall. Høyesterett har som utgangspunkt at «vedkommende må høre til den indre kjerne av pårørende» for å ha krav på erstatning. Det er således ikke bare foreldre som kan fremme krav om erstatning.

Videre er ikke erstatning utelukkende ved dødsfall. Alvorlig skade kan være tilstrekkelig, det sentrale vil være hvordan skadesituasjonen var særlig belastende for den pårørendes psykiske helse.

 

1 Rt.1960 s. 357 Bersageldommen og Rt. 1966 s. 63 Soladommen 
2 Rt. 1966 s.63 Soladommen og Rt. 1985 s. 1011 Hauketodommen

 

Publisert / Endret
Informasjonskapsler og personvern