Søk i avgjørelser

Søketreff

( 938 )
Viser resultater for:

Følgende vedtak ble funnet på ditt søk

# Tekst Opprettet
N2016/10902

. Forvaltningsloven § 35.

Omgjøring av vedtak om autorisasjon som sykepleier. Stadfestet.

Klageren hadde fått autorisasjon som sykepleier. Senere ble det avdekket at hun hadde fått autorisasjon til tross for at hun hadde fått innvilget legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og brukte Subutex. Vedtaket om å gi klageren autorisasjon ble omgjort av eget tiltak av Helsedirektoratet. Nemnda la til grunn at en pågående bruk av Subutex ikke er forenlig med forsvarlig yrkesutøvelse som sykepleier. Ved nemndas behandling hadde klageren seponert bruk av Subutex. Det hadde imidlertid ikke gått to år fra opphør av bruken. Det var således ikke dokumentert fravær av bruk av rusmidler over en tilstrekkelig lang periode. Klageren hadde fått lisens som sykepleier i strid med praksis i andre sammenlignbare saker. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at lisensen likevel ikke skulle kalles tilbake.  

 

Kategorier:
N2016/10850

Forvaltningsloven § 35.

Omgjøring av vedtak om autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Stadfestet.

Klageren har en norsk treårig utdanning som ernæringsfysiolog, og hun hadde fått autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Det ble senere oppdaget at hun fylte ikke vilkårene for å få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog, og vedtaket om å gi autorisasjon ble omgjort av eget tiltak av Helsedirektoratet. Nemnda la til grunn at Helsedirektoratets vedtak om å gi autorisasjon var ugyldig og kunne omgjøres. Det ble vist til at kravene til utdanning er en viktig del av kvaliteten i helsetjenesten, og det å sikre faglig forsvarlig yrkesutøvelse av autorisert helsepersonell er en viktig del av pasientsikkerheten.

Kategorier:
N2016/10891

Helsepersonelloven § 53 jf. § 51

Avslag på søknad om spesialistgodkjenning i medisinsk biokjemi. Stadfestet.

Klagerens islandske spesialistgodkjenning kan ikke konverteres til norsk, da klageren ikke har tilegnet seg kompetanse på Island og det ikke foreligger en reell forflytning mellom landene. Tjeneste i mindre enn 50 prosent stilling er ikke tellende tjeneste. Klageren mangler 1 års tjeneste i relevante kliniske spesialiteter (sideutdanning). Det at klageren ikke har klart å skaffe seg relevant tjeneste for sideutdanning gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra de formelle kravene til spesialiteten.

 

Kategorier:
N2016/10899

Helsepersonelloven § 48 a, jf. § 48.

Autorisasjon som tannlege – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en femårig tannlegeutdanning fra Polen. Utdanningen ga ikke rett til å praktisere som tannlege i polen, da klageren manglet praksistjeneste på ett år og statseksamen. Hennes utdanning oppfylte ikke minstekravene i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og klageren hadde ikke rett til autorisasjon etter EØS-forskriften. Nemnda la til grunn at klageren hadde en påbegynt, men ikke fullført utdanning. Hun hadde fått lisens som tannlege. En tilsynssak mot arbeidsstedet hadde avdekket at klageren hadde arbeidet som tannlege uten tilstrekkelig veiledning. Hennes dokumenterte praksis ga ikke grunn til å fravike kravet til dokumentasjon for fullført utdanning.

 

Kategorier:
N2016/10877

Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som sykepleier – utdanning. Omgjort.

Klageren har en utdanning i generell sykepleie og en videreutdanning i sykepleie for barn og ungdom, begge fra Sverige. Utdanningene var eldre og av kortere varighet enn dagens norske sykepleierutdanning. Hun har 36 års yrkespraksis som sykepleier og svensk autorisasjon som sykepleier. Klageren fyller vilkårene for rett til autorisasjon etter Nordisk overenskomst.

Kategorier:
N2016/10885

Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48, 53 og 57.

Autorisasjon som radiograf – utdanning, praksis og langt fravær fra yrket. Stadfestet.

Klageren har en fireårig utdanning som radiograf og en ettårig utdanning innen ultralydsdiagnostikk, begge fra USA. Radiografutdanningen har faglige mangler. Utdanningen innen ultralyd og arbeidserfaring kan ikke kompensere for manglene i radiografutdanningen. Klagerens utdanning ligger tyve år tilbake i tid og hun har de siste nitten år kun arbeidet innen ultralyd. Hun hadde et langt fravær fra yrket, og måtte arbeide med en lisens i en periode for å dokumentere at hun var egnet for yrket.

Kategorier:
N2016/10872

Helsepersonelloven § 48 a, jf. §§ 48, 53 og 57.

Autorisasjon som lege – utdanning og langt fravær fra yrket. Stadfestet.

Klageren har en utdanning i medisin og kirurgi og har fått tildelt «Il diploma di laurea in medicina e chirurgia» i Italia. Utdanningen oppfyller de formelle vilkårene for autorisasjon etter EØS-forskriften. Det er 29 år siden klageren var ferdig utdannet, og 24 år siden han arbeidet som lege. Hans yrkeserfaring som tannlege omfatter andre arbeidsoppgaver og ansvarsområder enn arbeid som lege, og kan ikke tillegges vekt. Det er knyttet usikkerhet til i hvilken grad klageren har vedlikeholdt og oppdatert sine faglige kunnskaper i medisin. Han må gjennomføre en prøveperiode på minst 12 måneder for å dokumentere at han har faglig kompetanse til å arbeide som lege i Norge.

 

Kategorier:
N2016/10954

Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som fysioterapeut – grove pliktbrudd og atferd uforenelig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren var domfelt for å ha forledet ansatte i Helfo til å betale ut kroner 76 000 for mye i refusjonskrav. På de tidspunkt krav var fremsatt for, over en periode på tre år, hadde klageren vært på sykkeltur i utlandet. Han hadde mistet rettet til å praktisere for trygdens regning og hadde blitt pålagt å tilbakebetale feilutbetalt refusjon fra Helfo, også ut over det forhold han var domfelt for. Nemnda vektla det forhold klageren var domfelt for, og kom til at dette utgjorde grove pliktbrudd. Tilliten til klageren var i tillegg svekket i betydelig grad som følge av handlingene. Videre var klagerens journalføring gjennomgående manglende eller mangelfull. Eksempelvis manglet det journal for flere pasienter, for en rekke konsultasjoner. Det var også gjennomgående manglende samsvar mellom ulike dokumenter som timelister og elektronisk/håndskrevet journal. Klageren hadde ikke dokumentert tiltak i etterkant av vedtak om tilbakekall som viste at han hadde fått ny innsikt eller kompetanse. 

Kategorier:
N2016/10856

Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som vernepleier – atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, bruk av narkotika eller midler med lignende virkning og uforsvarlig virksomhet. Stadfestet.

Klageren har overtrådt narkotikalovgivningen ved å innføre narkotika og reseptbelagt legemiddel fra utlandet. Det er sannsynliggjort at hun har utviklet et misbruk av vanedannende legemidler, og at hun ved et tilfelle møtte rusmiddelpåvirket på jobb. Det er ikke dokumentert at rusmiddelmisbruket er opphørt.

Kategorier:
N2016/6023

Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av begrenset autorisasjon som hjelpepleier - bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning. Stadfestet.

Klagerens autorisasjon ble tilbakekalt i 2011 på grunn av narkotikamisbruk og kjøp og bruk av hasj. Han fikk i 2013 en begrenset autorisasjon hvor et av vilkårene var fortsatt rusmiddeltesting. Han avla i 2015 to positive rusmiddeltester på opiat. Det er ikke sannsynliggjort at de positive rusmiddeltestene skyldes inntak av valmuefrø, eller andre forhold annet enn inntak av rusmidler. I tillegg testet klageren ved et tilfelle i 2015 positivt på etyl. Klageren er ikke tilstrekkelig rehabilitert fra sitt rusmiddelmisbruk. Det er ikke dokumentert at rusmiddelmisbruket er opphørt.

 

Kategorier:
N2016/5988

Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som provisorfarmasøyt - bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren har et tilbakevendende misbruk av alkohol og narkotika. Han har tidligere gjennomgått behandling for bruk av kokain og amfetamin, men har hatt tilbakefall til rusmiddelmisbruk. Det er ikke dokumentert med rusmiddeltester og uttalelser fra behandlere at rusmiddelmisbruket er opphørt. Klageren har erkjent kjøp og bruk av kokain. Dette er egnet til å svekke tilliten til ham i betydelig grad.

Kategorier:
N2016/10637

Helsepersonelloven § 59.

Oppheving av begrensinger i autorisasjon som lege. Omgjort.

Klagerens autorisasjon som lege ble tilbakekalt i 2006 på grunn av hans bipolare lidelse som ikke var under kontroll. Han fikk i 2008 en begrenset autorisasjon, og i 2014 nok en begrenset autorisasjon. Klageren var i et fast og langvarige behandlingsforhold, han viste sykdomsinnsikt og sykdommen var stabil uten sykdomstegn og siste maniske episode var i 2004. Han hadde arbeidet i full stilling siden 2014, uten uregelmessigheter ved yrkesutøvelsen. Etter en helhetsvurdering av klagerens sykdom, sykdomsprognose og erfaringene fra arbeidet kom nemnda til at det ikke lenger var grunnlag for begrensninger i hans autorisasjon.

 

Kategorier:
16/49

Klagesak 16/49. Helsepersonelloven § 53 jf. § 51

Avslag på søknad om spesialistgodkjenning i indremedisin. Stadfestet.

Klageren hadde en samlet tjenestetid på 90.75 måneder og oppfylte ved dette kravet til antall måneders tjeneste for spesialistgodkjenning i indremedisin. Hun hadde dokumentert seks måneders tjeneste ved en grenspesialitet, og to måneders tjeneste ved en annen grenspesialitet. Kravet er seks måneders tjeneste ved to grenspesialiteter, og hun manglet derved minst fire måneder tjeneste innen grenspesialitet.

Kategorier:
16/48

Klagesak 16/48. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som fysioterapeut – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en treårig utdanning som «Massage Therapist and Physiotherapist» fra Frankrike. Han har ikke veiledet praksis etter fullført utdanning. I Norge er det krav om et års veiledet praksis (turnus) før autorisasjon som fysioterapeut. Dette må ses som en direkte forlengelse av utdanningen. Klagerens utdanning er på samme nivå som norsk fysioterapeututdanning, men et år kortere enn den samlede norske utdanningen og med faglige mangler både i teoretiske og praktiske emner sammenlignet med norsk utdanning. Hans femten år lange yrkeserfaring kan ikke oppveie for det vesentlige avviket mellom utdanningene. Med grunnlag i EØS-forskriften må klageren gjennomføre seks måneder veiledet praktisk tjeneste i kommunehelsetjenesten, eller bestå en egnethetstest. 

Kategorier:
16/16

Klagesak 16/16. Helsepersonelloven § 53 jf. § 51

Avslag på søknad om spesialistgodkjenning i indremedisin. Stadfestet.

Klageren hadde en tjenestetid på 70 måneder, og oppfylte ikke kravet om 72 måneder tjeneste ved indremedisinsk avdeling. Han manglet også tjeneste innen en grenspesialitet. 

Kategorier:
15/362

Klagesak 15/362. Helsepersonelloven § 56, jf. §§ 4, 39 og 40.

Advarsel til lege – brudd på plikten til faglig forsvarlighet og mangelfull journalføring. Stadfestet.

Klageren hadde overtatt ansvaret for en pasient som hadde hatt en ondartet svulst i øyet, og der det ene øyet var erstattet med en øyeprotese. Han var kjent med at det var foretatt ultralyd- og røntgenundersøkelser av pasientens lever og bryst, men han undersøkte ikke prøvesvarene da pasienten var på en kontrolltime. Han hadde et selvstendig ansvar for å foreta de nødvendige undersøkelser for å avdekke eventuell kreftspredning. Klagerens journalnotat var identisk med en annen leges notat fra en tidligere kontrolltime. I tillegg hadde han journalført at prøvesvarene fra ultralyd og røntgen var uendret, uten at han hadde gjennomgått prøvesvarene som viste forandringer. 

Kategorier:
15/353

Klagesak 15/353. Helsepersonelloven § 56, jf. § 4.

Advarsel til tannlege – brudd på plikten til faglig forsvarlighet. Stadfestet.

Klageren hadde igangsatt irreversibel tannbehandling for tre pasienter med kjeveleddsdysfunksjon (TMD), med en behandlingsform som ikke var tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert. Tannbehandlingen ble ansett å være eksperimentell behandling. Klageren er ikke spesialist, men hadde igangsatt behandling av en komplisert grunnlidelse, uten at det var dokumentert at han hadde samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.

 

Kategorier:
15/327

Klagesak 15/327. Helsepersonelloven § 56, jf. §§ 4, 39 og 40.

Advarsel til lege – brudd på plikten til faglig forsvarlig virksomhet og mangelfull journalføring. Stadfestet. Dissens 5-2.

Klageren hadde ikke fulgt opp en eldre mannlig pasient med gjentatte urinveisinfeksjoner og tilfeller med blod i urin. Pasientens helsetilstand ga klageren en særlig foranledning til å foreta differensialdiagnostisk vurdering av eventuelle årsaker til pasientens vedvarende symptomer, noe som ikke ble gjort. Langvarig urinveisinfeksjon hos menn er sjeldent. Klagerens journalnotater fra pasientbehandlingen var gjennomgående svært kortfattede. Journalen inneholdt ikke opplysninger om bakgrunnen for at det ble tatt urinprøver av pasienten til sammen ti ganger og bakgrunnen for behandlingen som ble gitt.

Kategorier:
15/301

Klagesak 15/301. Helsepersonelloven §56 andre ledd.

Advarsel til lege – atferd i vesentlig grad egnet til å svekke tilliten til leger. Stadfestet.

Klageren hadde publisert innlegg på egen blogg hvor navngitte personer ble hengt ut med opplysninger som var mangelfulle og unyanserte. Det var gjentatte publiseringer over tid. Omtalen av de aktuelle personene fremsto som offentlig uthenging og sjikane. Tilsvarende omtale fremgikk også av brev og e-poster klageren hadde sendt tilsynsmyndighetene og andre helseaktører. Hans blogginnlegg og øvrige skriftlige ytringer i saken var nært tilknyttet hans virksomhet og rolle som lege. Tematikken gjaldt legevirksomhet innen samme fagfelt som klagerens og klagerens blogg hadde et navn som var knyttet til medisinsk virksomhet.

Kategorier:
14/53

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst om avslag på
søknad om dekning av utgifter til behandling i USA av klagerens lungesykdom
(lungetransplantasjon). Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og
§ 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/127

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av cerebral parese. Se
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/110

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest, som har
avslått søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av lymfødem. Se
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/82

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest, som har
avslått en søknad om dekning av utgifter til utredning og behandling av
epilepsi i utlandet datert 3. januar 2013. Se pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/67

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av malignt melanom
(føflekkreft) i øyet med spredning til leveren. Se pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften
§ 3.

Kategorier:
13/64

Saken gjelder> klage på vedtak fra Kontor for utenlandsbehandling, Helse
Midt-Norge RHF, som har avslått søknad om dekning av utgifter til behandling i
utlandet av kreft --- med spredning til leveren. Se pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften
§ 3.

Kategorier:
13/56

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling av grønn stær som følge av
diabetes (sekundært neovaskulært glaukom) ved X sykehus i USA. Se pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/49

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest, som har
har avslått søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av
tykktarms- og endetarmskreft. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte
ledd og § 7-2 annet ledd,

Kategorier:
13/41

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest, som har
har avslått søknad om dekning av utgifter til øyeplastikk (okuloplastikk) ved X
sykehus i England. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og §
7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/39

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet for hydrocephalus. Se
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og §

Kategorier:
13/37

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i USA for primær
hyperparatyreoidisme (overproduksjon av paratyreoideahormon i
biskjoldbruskkjertlene). Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd
og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/34

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet for korreksjon av en
medfødt deformitet i brystveggen (traktbryst/pectus excavatum). Se pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/12

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til diagnostikk og behandling i utlandet av
smertetilstand. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2
annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
13/9

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest, som har
avslått søknad om dekning av utgifter til behandling av klagerens lungesykdom,
herunder lungetransplantasjon, i utlandet. Se pasient- og brukerrettighetsloven
§ 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/121

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av borreliose. Se
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/112

Saken gjelder klage på vedtak Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av kreft i endetarm /
tykktarm med spredning til leveren. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b
femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/108

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til ankeloperasjon i utlandet. Se pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/89

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av nyrecellekreft med
spredning. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2
annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/84

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til rekonstruksjon av bryst etter
kreftbehandling. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og §
7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/81

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av tannkjøtt- og
munnslimhinnelidelser. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd
og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/80

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til helsehjelp i Tyskland for puste- og
spisevansker som følge av ---. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b
femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/69

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad datert 3. mai 2012 om dekning av utgifter til behandling i Tyskland av
Tarlovs cyste. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet
ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/66

Saken gjelder klage på vedtak fra Helse Nord RHF, som har avslått søknad om dekning
av utgifter til behandling i utlandet av alvorlig fotfeilstilling og forverret
gangfunksjon. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2
annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/63

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet for rekonstruksjon av
bryst etter kreftbehandling. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte
ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/62

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til laboratorieanalyse av blodprøve i Danmark. Se
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/61

Saken gjelder klage på vedtak fra Helse Nord RHF, som har avslått søknad om dekning
av utgifter til behandling i utlandet av leggsmerter. Se pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/35

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest, som har
avslått søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av medfødt
vaskulær malformasjon (blodkarmisdannelse / hemangiom) på og rundt overleppen.
Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/19

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret for Helse Sør-Øst.
Utenlandskontoret har avslått søknad om dekning av utgifter til helsehjelp i
utlandet av --- (arvelig ---). Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte
ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/13

Saken gjelder klage på vedtak fra Kontor for utenlandsbehandling, Helse Midt-Norge.
Kontor for utenlandsbehandling har avslått søknad om dekning av utgifter til
ledsagelse i forbindelse med dekning av utgifter til behandling i utlandet, se
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6, § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd,
jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
12/5

Saken gjelder klage på vedtak fra Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har avslått søknad
om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet for diabetisk retinopati
(synsskade som følge av diabetes) og netthinneløsning (netthinnens løsning fra
årehinnen). Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2
annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
11/105

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst. Utenlandskontoret
har avslått søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av malign
hypertensjon (alvorlig forhøyet blodtrykk). Se pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet ledd, jf.
prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
11/102

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst. Utenlandskontoret
har avslått søknad om dekning av utgifter til en funksjons MR av
nakkevirvelsøylen. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og §
7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
11/97

Saken gjelder klage på vedtak fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest. Enhet
for utenlandsbehandling har avslått søknad om dekning av utgifter til
behandling av lymfødem i utlandet fra seksjonsoverlege og spesialist i
gynekologi og obstetrikk. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte
ledd og § 7-2 annet ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3.

Kategorier:
11/89

Saken gjelder klage på vedtak fra Utenlandskontoret, Helse Sør-Øst, som har avslått
søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet av Calvé-Legg-Perthes'
sykdom. Se pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd og § 7-2 annet
ledd, jf. prioriteringsforskriften § 3. Dissens (4-1).

Kategorier:
12/104

A har en genfeil som kan gi hemofili A. Paret har en sønn som har hemofili A i
alvorlig grad. Hemofili A er en kjønnsbundet arvelig blødersykdom. Saken
gjelder søknad om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk, jf.
bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og § 2A-6.

Kategorier:
12/10

A er frisk arvebærer for hemofili A. Det fremgår at As far hadde alvorlig
hemofili A. Paret har ingen barn. Saken gjelder søknad om tillatelse til
preimplantasjonsdiagnostikk jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og
§ 2A-6.

Kategorier:
11/53

A har en genetisk forandring som gir Huntingtons sykdom, en alvorlig monogen
arvelig sykdom. Sykdommen er en medfødt arvelig fremadskridende nevrologisk
sykdom med hjernesvinn. Saken gjelder søknad om tillatelse til
preimplantasjonsdiagnostikk jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og
§ 2A-6.

Kategorier:
11/37

A og B er friske arvebærere av sykdommen cystisk fibrose. Cystisk fibrose er
autosomalt recessiv. Det vil si at arveanlegget må være til stede i i dobbel
dose for at barnet skal få sykdommen. Barn av foreldre som begge er friske
bærere av et sykdomsgen har 25 prosent risiko for selv å bli syke. Saken
gjelder søknad om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk
undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren), jf.
bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og § 2A-6.

Kategorier:
10/138

A og B har et barn med en recessivt arvelige sykdom. Barnet er alvorlig psykisk
utviklingshemmet. Sydommen er autosomalt recessivt arvelig. Det vil si at det
muterte arveanlegget må være til stede i dobbel dose for at man skal få
sykdommen. Barn av foreldre som begge er bærere av et sykdomsgen har 25 prosent
risiko for å bli syke. Saken gjelder søknad om tillatelse til
preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede egg før
innsetting i livmoren), jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og § 2A-6.

Kategorier:
10/46

B har en genfeil som gir Huntingtons sykdom. Saken gjelder søknad om tillatelse
til preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede egg før
innsetting i livmoren), jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og §
2A-6

10/44

Begge er friske arvebærer både for en sykdom og et syndrom. Ett tidligere barn som
døde hadde syndromet. Saken gjelder søknad om tillatelse til
preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede egg før
innsetting i livmoren), jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og §
2A-6.

10/28

Begge er friske arvebærere av en sykdom. De har tidligere mistet ett barn som hadde
diagnosen. Saken gjelder søknad om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk
(genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren), jf.
bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og § 2A-6.

10/26

A er frisk arvebærer for en balansert translokasjon. Saken gjelder søknad om
tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede
egg før innsetting i livmoren), jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4
og § 2A-6.

10/22

Mor er frisk arvebærer av en balansert translokasjon. Et tidligere barn er død.
Saken gjelder søknad om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk
undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren), jf.
bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og § 2A-6.

09/48

A og B er friske arvebærere av en forandring i arveanleggene som kan gi sykdom.
Når vurderingen etter bioteknologiloven § 2A-4 fjerde ledd også skal omfatte
samfunnsøkonomisk nytte og prioritering, kan det etter nemndas syn ikke gis
tillatelse til PGD når paret har fire barn sammen og to av barna ikke har
sykdommen. Saken gjelder søknad om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk
jf. bioteknologiloven § 2A-1 annet ledd, § 2A-4 og § 2A-6.

09/130

Saken gjelder: Søknad av 14. desember 2009 om tillatelse til
preimplantasjonsdiagnostikk (genetisk undersøkelse av befruktede egg før
innsetting i livmoren), jf. lov 5.
desember 2003 nr. 100
om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.
(bioteknologiloven) §§ 2A-1 annet ledd, 2A-4 og 2A-6

15/195

Klagesak 15/195. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som lege – uforsvarlig virksomhet og grove pliktbrudd. Omgjort til advarsel.

Klageren hadde for to pasienter brukt kort tid på undersøkelsen, og gitt en uriktig beskrivelse av EKG og AEKG. For en tredje pasient hadde han gjennomført en undersøkelse uten medisinsk indikasjon, og unnlatt å ta kontakt med sykehus for å sikre at pasienten raskt fikk tid for innleggelse. Klageren overvåket ikke pasientene kontinuerlig ved undersøkelse med AEKG. Svikten ved yrkesutøvelsen lå i kjerneområdet for klagerens virksomhet som spesialist. Journalføringen var knapp og ufullstendig. Hensynet til lovens formål kunne ivaretas med mindre inngripende virkemidler enn et tilbakekall av hans autorisasjon.

Kategorier:
16/7

Klagesak 16/7. Helsepersonelloven § 56 første ledd.

Advarsel til lege – brudd på kravet til faglig forsvarlighet. Stadfestet.

Klageren hadde ved en konsultasjon med en pasient med mistenkt diabetes ikke tatt opp en grundig anamnese, ikke sørget for at pasientens blodsukker ble målt, ikke tatt urinprøve og ikke merket blodprøvene som hasteprøver ved oversendelse til laboratoriet. Hendelsen viste faglig svikt på et sentralt område for en allmennlege. 

Kategorier:
15/359

Klagesak 15/359. Helsepersonelloven § 56.

Advarsel til lege – brudd på kravet til faglig forsvarlighet. Omgjort. Dissens 5-1.

Pasienten hadde vært på legevakten hos en annen lege få timer tidligere. Det var da tatt EKG som var journalført som normalt. Smertebildet som pasienten presenterte var forenlig med fordøyelsesbesvær. Risikoen for hjertesykdom hos pasienten var lav på grunn av hans unge alder. Klageren stilte en adekvat diagnose.

Kategorier:
15/352

Klagesak 15/352. Helsepersonelloven § 59 a.

Begrensning av autorisasjon som lege – brudd på kravet til faglig forsvarlighet. Omgjort. Dissens 4-1-1.

Som prosjektansvarlig for et forskningsprosjekt var klageren ansvarlig for flere brudd på sentrale bestemmelser i helseforskningsloven. Dette gjaldt blant annet dokumentasjon for samtykke, endringssøknader til Regional Etisk komité og forsvarlig merking av prøver som var tatt. Pliktbruddene medførte at forskningsprosjektet ikke var organisert og utøvet forsvarlig, samt at klagerens forskningsvirksomhet ikke var forsvarlig. En advarsel ville være en tilstrekkelig reaksjon. Klageren hadde ikke tidligere fått en administrativ reaksjon for lignende forhold, klageren erkjente feilene og fremsto som korrigerbar.

Kategorier:
15/351

Klagesak 15/351. Helsepersonelloven § 56 jf. § 4.

Advarsel til lege – brudd på plikten til faglig forsvarlig virksomhet. Omgjort.

Klageren hadde henvist en pasient til medisinsk utredning/ blodtransfusjon. Pasienten beskrev ved konsultasjonen symptomer på alvorlig helsesvikt og sirkulatorisk oksygenmangel. Høyt blodtrykk, hjertebank, alvorlig symptomgivende anemi og nedsatt allmenntilstand var symptomer som talte for langsomt blodtap over tid. Henvisningen var korrekt, men basert på pasientens tilstand skulle klageren lagt inn pasienten som øyeblikkelig hjelp, eller i det minste konferert med sykehuset for å få bekreftet en innleggelse påfølgende dag. Det var en enkeltstående feilvurdering som ikke ga grunnlag for en advarsel.

Kategorier:
15/335

Klagesak 15/335. Helsepersonelloven § 59 a.

Begrensning av autorisasjon som lege – brudd på kravet til faglig forsvarlig virksomhet og omsorgsfull hjelp. Stadfestet.

Klageren hadde gjort flere elementære faglige feil og vært lite omsorgsfull i sin yrkesutøvelse. Hun hadde videre brutt kravet til journalføring og hadde manglende kommunikasjonsferdigheter. Klagerens uttalelser viste at hun ikke forstår at hun har faglige mangler i kjerneområdet av hva en allmennlege må forventes å beherske. Hun fremsto som lite korrigerbar.

Kategorier:
15/334

Klagesak 15/334. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som provisorfarmasøyt – utdanning. Stadfestet.

Klageren har en fireårig utdanning som har ledet frem til en Master of Pharmacy fra Storbritannia. Utdanningen kan ikke anses som fullført fordi klageren ikke har gjennomført et år obligatorisk praksis etter eksamen, noe som er et vilkår for å få rett til å utøve yrket som provisorfarmasøyt i Storbritannia. Klageren har ikke rett til autorisasjon etter EØS-forskriften.

Kategorier:
15/329

Klagesak 15/329. Helsepersonelloven 57.

Tilbakekall av autorisasjon som lege – uforsvarlig virksomhet, grov mangel på faglig innsikt og grove pliktbrudd. Stadfestet.

Klageren hadde over tid gitt fire pasienter helsehjelp som avvek fra gjeldende retningslinjer. Det ble påvist faglig svikt ved hans utredning, diagnostikk, behandling og oppfølgning av pasientene, samt hans rekvireringspraksis. Videre hadde han brutt journalføringsplikten og reglene om ressursbruk.

Kategorier:
15/317

Klagesak 15/317. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som lege – alvorlig sinnslidelse. Stadfestet.

Klageren hadde en schizofreniliknende psykose som falt inn under begrepet alvorlig sinnslidelse. Hun hadde over tid hatt alvorlige psykiske problemer og ved flere anledninger vært innlagt til behandling for psykiske lidelser. Klageren hadde ikke vist tilstrekkelig sykdomsinnsikt og utgjorde en fare for pasienter. Hun hadde ved flere tilfeller vist påfallende og utagerende atferd i arbeidet som lege.

Kategorier:
15/312

Klagesak 15/312. Helsepersonelloven 56.

Advarsel til fysioterapeut – brudd på kravet til faglig forsvarlighet. Stadfestet. Dissens 4-2.

Klageren hadde behandlet en pasient over lang tid. Pasienten hadde nylig opplevd endring i smertebilde, med smerter i bryst. På denne bakgrunn hadde en særlig oppfordring til å undersøke pasienten og gjøre en ny vurdering av egen behandlingsteknikk. Kroniske smerter kan ha effekt av en vedlikeholdsbehandling over tid. Klageren har imidlertid gjennomført et høyt antall behandlinger uten at det fremgår i journalen at hun har gjort seg refleksjoner for hvorfor hun valgte å opprettholde den. Det kommer heller ikke til uttrykk i journalen at det er foretatt tilstrekkelige undersøkelser av pasienten underveis i behandlingsopplegget, eller evalueringer av behandlingen. Det fremgår videre ikke av journalen at klageren på noe tidspunkt orienterte pasienten om at behandlingens resultat hadde stagnert. Pasienten fikk derved ikke mulighet til å ta stilling til om hun, til tross for dette, ønsket å kontinuere behandlingen.

Kategorier:
15/311

Klagesak 15/311. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som psykolog – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en toårig utdanning som har ledet frem til en Master of Psychology fra Iran og en toårig utdanning som har ledet frem til en Master of Arts in Material and Family Therapy fra USA. Klagerens utdanninger er på samme nivå men to år kortere enn norsk profesjonsutdanning i psykologi. Utdanningene har store mangler både innen teorifag og klinisk praksis. Utdanningen fra USA er ikke en psykologutdanning men en utdanning som «councelleor».  Yrkeserfaring kan ikke kompensere for manglene i utdanningen.

Kategorier:
15/300

Klagesak 15/300. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som vernepleier – uforsvarlig virksomhet, grov mangel på faglig innsikt og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren hadde erkjent at han hadde vært på tur med en pasient i to døgn og at de hadde overnattet på pasientens hybel. Klageren hadde begge nettene lagt seg i pasientens seng uten klær. Han hadde også ved flere anledninger gitt pasienten klemmer, lagt hånden på skulderen hennes og forsøkt å ta hånden hennes. Pasienten hadde hatt et langvarig behandlingsforhold på grunn av sammensatte problemer med psykisk helse og rusmiddelmisbruk. Hun tilhørte derfor en sårbar pasientgruppe og maktubalansen mellom klageren og pasienten var stor. Det var klagerens ansvar å sette de nødvendige grenser og rammer for kontakten med pasienten.

Kategorier:
15/287

Klagesak 15/287. Helsepersonelloven § 56.

Advarsel til lege – brudd på kravet til faglig forsvarlighet, ressursbruk og manglende journalføring. Stadfestet.

Klageren hadde behandlet seks pasienter med barneautisme. Han hadde rekvirert legemidler, vitaminer og kosttilskudd uten tilstrekkelig indikasjon. Behandlingen var ikke i samsvar med gjeldende retningslinjer og hadde ikke dokumentert effekt. Behandling var igangsatt kun etter telefonisk kontakt med pasientenes pårørende og uten forutgående klinisk undersøkelse. Utstrakt bruk av utenlandske laboratorier hadde påført pasientene og deres pårørende unødig utgift. Klagerens journalføring var i tillegg mangelfull.  Samlet fremsto saken som svært alvorlig. På grunn av bestemmelsene om varsling var nemnda imidlertid bundet til kun å vurdere om klageren skulle gis en advarsel.

Kategorier:
15/284

Klagesak 15/284. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en utdanning over to og et halvt år som sykepleier fra Tyskland. Han har ikke vært i arbeid som alminnelig sykepleier på 17 år og er derfor uegnet til å utøve yrket som sykepleier forsvarlig på grunn av langt fravær fra yrket. Klagerens langvarige fravær må ha medført at han ikke har fått vedlikeholde og oppdatere sin faglige kompetanse, og at han ikke har tatt del i den faglige og teknologiske utviklingen av sykepleieryrket.

Kategorier:
15/273

Klagesak 15/273. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som optiker – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en fireårig utdanning som har ledet frem til en «Bachelor Degree Diploma» i «physics» med studieretning innen «optometry» fra Litauen. Det var ikke mulig ut fra fremlagt dokumentasjon å vurdere i hvilket omfang utdanningen dekker fag/emner som inngår i den norske optometriutdanningen. Utdanningen omfatter for øvrig en rekke fag som ut fra sin tittel ikke er relevante i forhold til den norske utdanningen. Klageren har ikke rett til autorisasjon etter EØS-forskriften. Hun har ikke dokumentert tilleggsutdanning eller yrkeserfaring.

Kategorier:
15/264 og 15/339

Klagesak 15/264. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som lege – uforsvarlig virksomhet, grov mangel på faglig innsikt og grove pliktbrudd. Stadfestet.

Klageren hadde over tid rekvirert legemidler i gruppe C (Efedrin, hormoner og anabole steroider) til ni pasienter i strid med kravet til faglig forsvarlighet. For flere av pasientene forelå det ingen indikasjon og diagnose som grunnlag for slik rekvirering. Han hadde tidligere fått tre advarsler og tilbakekalt rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B, uten å innrette seg etter lovbestemte krav for øvrig rekvirering. Klageren hadde også utstedt helseattest og legeerklæring til to av pasientene i strid med kravene til slike.

Kategorier:
15/260

Klagesak 15/260. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som hjelpepleier – grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren hadde begått et seksuelt overgrep mot en eldre dement pasient. Overgrepet hadde skjedd på pasientens rom, og under yrkesutøvelse. En annen pleier og pasient kom til, og observerte at klageren hadde hendene på brystet og underlivet til pasienten. Klageren hadde gitt ulike forklaringer på det faktiske saksforholdet, og hans forklaringer var ikke troverdige. Politiet hadde avdekket at klageren få dager forut for overgrepet gjorde søk etter «old ladies» på internett og hadde besøkt pornosider som i hovedsak viste bilder og videoer av eldre kvinner. Funnene på klagerens PC indikerte en seksuell interesse for eldre kvinner. Domstolen hadde frifunnet klageren i straffesaken, men beviskravet i tilsynssaken er ulikt beviskravet i en straffesak.  

Kategorier:
15/205

Klagesak 15/205. Helsepersonelloven § 56 jf. §§ 4, 6 og 10.

Advarsel til lege – brudd på plikten til faglig forsvarlighet og informasjonsplikten og unødvendig ressursbruk. Stadfestet.

Klageren hadde ved kataraktoperasjoner av tre pasienter operert inn linsen feil og unnlatt å kontrollere at linsens var innsatt riktig. For en av pasientene hadde klageren unnlatt å iverksette nødvendige undersøkelser og tiltak da det oppsto komplikasjoner etter operasjonen. Klageren hadde også brutt informasjonsplikten ved at han overfor to pasienter ikke hadde gitt tilstrekkelig informasjon operasjonen og eventuelle komplikasjoner. I tillegg hadde klageren foretatt undersøkelser det ikke var medisinsk indikasjon for på flere pasienter og krevd refusjon fra trygden. Klagerens takstbruk var urettmessig og han hadde påført trygden unødvendig tap.

Kategorier:
16/60

Klagesak 16/60. Helsepersonelloven § 58.
Suspensjon av autorisasjon som lege – bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning. Stadfestet.
Klageren var straffedømt for promillekjøring og hadde ved en anledning blitt brakt overstadig beruset til legevakten av politiet. I tillegg hadde flere pasienter meldt fra om at de mistenkte at klageren hadde vært rusmiddelpåvirket under konsultasjoner. Klageren hadde også drevet egenrekvirering av vanedannende legemidler.

Kategorier:
16/9

Klagesak 16/9. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som helsesekretær– atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren hadde knivstukket samboeren sin og påført ham livstruende skader. Knivstikkingen skjedde med et barn tilstede. Klageren forlot samboeren i hjelpeløs tilstand. Handlingen ble ikke begått i nødverge. Klageren var dømt for forholdet.

Kategorier:
15/349

Klagesak 15/349. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som optiker – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en femårig utdanning som har ledet frem til en bachelor i «clinical medicine» og en treårig utdanning som har ledet frem til en mastergrad i «ophtalmology» fra Kina. Utdanningene er på samme nivå, av høyere grad og lenger varighet enn den norske optometriutdanningen. Den inneholder i det vesentlige medisinske fag og har mangler innen både teoretisk og praktisk undervisning sammenlignet med norsk optometriutdanning. Yrkeserfaring kan ikke kompensere for manglene i utdanningen.

Kategorier:
16/5

Klagesak 16/5. Apotekloven § 3-2 bokstav a. 

Avslag på søknad om driftskonsesjon til apotek. Stadfestet.

Klageren har en fireårig «Bachelor of Pharmacy» fra India. Han har yrkeserfaring fra apotek både fra Sverige og Norge, autorisasjon som «apotekare» i Sverige og autorisasjon som provisorfarmasøyt i Norge. For rett til driftskonsesjon etter apotekloven stilles det, i tillegg til krav til autorisasjon som provisorfarmasøyt, krav til at søkeren kan dokumentere at utdanningen er i samsvar med kravene i apotekloven. Det er således mulig å inneha autorisasjon som provisorfarmasøyt, uten at kravet i apotekloven er oppfylt. Nemnda kom til at klageren ikke har en utenlandsk utdanning som anerkjennes som jevngod med norsk cand. pharm. eller master i farmasi eller som oppfyller minstekravet til provisorfarmasøytutdanning i yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Hans utdanning er av kortere varighet, på lavere gradsnivå og har innholdsmessige mangler. Han oppfyller derved ikke utdanningskravene i apotekloven og har ikke rett til driftskonsesjon til apotek. Klageren hadde tidligere hatt driftskonsesjon til apotek, men dette var gitt på feil grunnlag. Ut i fra sakens opplysninger kunne det også synes som om klageren ikke hadde rett til autorisasjon som provisorfarmasøyt.

Kategorier:
15/356

Klagesak 15/356. Helsepersonelloven § 62.

Ny autorisasjon som lege – skikkethet. Omgjort til begrenset autorisasjon (dissens 4-3).

Klageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2006 på grunn av alvorlig sinnslidelse. Det var dokumentert at klageren nå ikke har en alvorlig sinnslidelse. Klageren var uføretrygdet og hadde vært ute av yrkeslivet i mer enn ti år. Det knyttet seg usikkerhet til hvorledes han nå ville fungere i yrkeslivet. Det var derfor nødvendig og hensiktsmessig at han arbeidet en periode med begrenset lisens, under tilsyn og veiledning. 

Kategorier:
15/350

Klagesak 15/350. Helsepersonelloven § 56 jf. § 4.

Advarsel til lege – brudd på kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Omgjort (dissens 5-2).

Klageren hadde ved behandlingen av en pasient med diabetes og symptomer som magesmerter, oppkast og forhøyet CRP valgt å avvente i tre dager for ny kontroll av CRP-verdien. Han hadde ved dette ikke hensyntatt faren for infeksjon. Videre hadde han ved nedlatende uttalelser om pasienten og pårørende overfor tilsynsmyndigheten brutt plikten til å yte omsorgsfull hjelp. Klageren hadde i ettertid erkjent at han burde fulgt opp med ny kontroll av CRP raskere, og det var ikke nødvendig å gi ham en advarsel. 

Kategorier:
15/322

Klagesak 15/322. Helsepersonelloven § 57

Tilbakekall av autorisasjon som omsorgsarbeider – bruk av narkotika og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren var domfelt for bruk av narkotika og kjøring i rusmiddelpåvirket tilstand. Hun hadde videre erkjent å ha misbrukt narkotika over mange år. Klageren opplyste at hun hadde rusmiddeltestet seg, men hun hadde ikke fremlagt rusmiddelanalyser. Det var ikke dokumentert at rusmiddelmisbruket var opphørt.

Kategorier:
15/298

Klagesak 15/298. Helsepersonelloven § 56 jf. § 9.

Advarsel til uautorisert helsepersonell – brudd på forbudet mot å motta gaver m.v. i tjenesten. Stadfestet.

Klageren hadde mottatt arv etter en bruker som hun over flere år hadde vært brukerstyrt personlig assistent for. Arven omfattet i alle fall en bolig. Klageren ble kjent med testamentet kort tid før pasienten døde, og arven var derfor ikke egnet til å påvirke hennes tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte. Det forhold at klageren mottok arven ble imidlertid omfattet av forbudet mot å motta «gave […] eller annen ytelse» av mer enn ubetydelig verdi. Arv var ikke uttrykkelig nevnt i lovteksten, men nemnda kom til at arv omfattes av forbudet, blant annet med henvisning til helsepersonellovens formålsbestemmelse. 

Kategorier:
15/271

Klagesak 15/271. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som ambulansearbeider – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har utdanning som sykepleier, deleksamen fra ambulansearbeiderutdanningen og kurs. Han har ikke fagbrev som ambulansearbeider. Utdanning og kurs dekker den teoretiske delen av ambulansearbeiderutdanningen. Hans yrkeserfaring er for kort til å kunne kompensere for kravet om to års læretid i ambulansearbeiderutdanningen. Det er bare yrkeserfaring fra tiden etter fullført helsefaglig utdanning som tillegges vekt ved vurderingen av om klageren har den nødvendige kyndighet for yrket. 

Kategorier:
15/268

Klagesak 15/268. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som tannlege – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en femårig utdanning som «Doctor of Dental medicine» fra Serbia. Utdanningen er på samme nivå som, men har et mindre omfang enn, norsk tannlegeutdanning. Utdanningen har mangler innen sentrale emner som oral biologi, oral mikrobiologi, odontologiske biomaterialer og samfunnsodontologi og omfanget av klinisk praksis med pasienter er betydelig mindre enn i norsk tannlegeutdanning. Yrkespraksis kan ikke kompensere for manglene i utdanningen. Klageren oppfylte heller ikke vilkårene for lisens som underordnet tannlege, og vedtaket ble på dette punkt omgjort, slik at klageren ikke lenger hadde slik lisens. 

Kategorier:
15/267

Klagesak 15/267. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som psykolog – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en treårig bachelorgrad i «criminal justice» og en toårig mastergrad i «counceling psychology», begge fra USA. Klagerens utdanning er samlet på samme nivå som, men av kortere varighet enn, norsk psykologutdanning. Utdanningen har store mangler både innen teorifag og klinisk praksis, og omfatter ikke en masteroppgave. Yrkeserfaring kan ikke kompensere for manglene i utdanningen. 

Kategorier:
15/265

Klagesak 15/265. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som omsorgsarbeider – uforsvarlig virksomhet, grov mangel på faglig innsikt og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren hadde kontaktet en tidligere pasient på tekstmedling og bedt pasienten kjøpe narkotika til henne. Pasienten, som var tidligere rusmiddelmisbruker, ønsket ikke å hjelpe klageren da hun var i tilfriskning. Klageren hadde ved sin henvendelse til pasienten vist manglende respekt for pasienten og liten kunnskap om sin rolle og sitt ansvar som helsepersonell. 

Kategorier:
15/258

Klagesak 15/258. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som hjelpepleier – brudd på plikten til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Omgjort til en advarsel.

Klageren hadde sammen med en kollega tatt med to brukere på en overnattingstur. Brukerne ble belastet alle utgiftene ved turen. I tillegg hadde klageren handlet varer til seg selv med brukernes bankkort. Klageren hadde etter at Statens helsetilsyn tilbakekalte hennes autorisasjon opparbeidet seg innsikt i det kritikkverdige ved sine handlinger. Det ble lagt stor vekt på klagerens nye innsikt, og noe vekt på at det forelå mangelfulle rutiner for ansattes befatning med brukernes midler. Klageren var på denne bakgrunn ikke uegnet til yrkesutøvelse som hjelpepleier på det tidspunktet nemnda behandlet saken. Saken avdekket faglig svikt og klageren utviste atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Det var nødvendig å reagere med en advarsel.

Kategorier:
15/247

Klagesak 15/247. Helsepersonelloven § 48 a jf. § 48.

Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en treårig utdanning innen eldrepleie fra Tyskland. Utdanningen er på fagskolenivå, og det faglige innholdet kan ikke sidestilles med det som det undervises i på høyskolenivå. Klagerens utdanning som er en spesialisert utdanning rettet mot eldrepleie har omfattende mangler sammenlignet med norsk sykepleierutdanning, herunder emner som medisin, kirurgi, psykisk helsearbeid/psykiatri, helsefremmende og forebyggende arbeid og vitenskapsteori og forskningsmetode. Yrkespraksis kan ikke kompensere for manglene i utdanningen. Med grunnlag i EØS-forskriften ble klageren pålagt å gjennomføre en egnethetstest.

Kategorier:
15/241

Klagesak 15/241. Helsepersonelloven § 48 a.

Autorisasjon som sykepleier – Utdanning og praksis. Stadfestet.

Klageren har en fireårig utdanning som «Nurse - Medical Technician» fra Serbia. I tillegg har hun en syvårig utdanning som «Medical Doctor» fra Serbia. Utdanningen som «Nurse – Medical Technician» er på et lavere nivå enn og den har mangler i både i innhold og omfang av teoretiske og praktisk undervisning sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Også utdanningen som «Medical Doctor» har faglige mangler sammenlignet med en sykepleierutdanning, og målet med utdanningen er et annet enn for sykepleierutdanningen. Yrkespraksis kan ikke kompensere for manglene i utdanningene. 

Kategorier:
15/232

Klagesak 15/232. Helsepersonelloven § 63.

Tilbakekall av rekvireringsretten til lege for legemidler i gruppe A og B - uforsvarlig rekvirering, mangelfull journalføring og brudd på opplysningsplikten til fylkesmannen. Stadfestet.

Klagerens rekvirering hadde vært uforsvarlig for seks pasienter, herunder for sin ektefelle. Pasientene hadde kjent legemiddelmisbruk. Den uforsvarlige rekvireringen hadde vedvart over tid, og dette til tross for at klageren var oppmerksom på behovet for ytterligere kontroll med rekvireringene. Ved sin praksis hadde klageren bidratt til å kontinuere og forsterke pasientenes legemiddelmisbruk. Gjennomgangen av rekvireringene til de enkelte pasientene hadde avdekket en gjennomgående svikt i klagerens rekvireringspraksis for pasienter med psykiske problemer og misbruksproblematikk. Klageren hadde også brutt kravene til journalføring. Pasientjournalene manglet dokumentasjon av smertekartlegging, kliniske funn og vurderinger, få vurderinger av interaksjon mellom ulike legemidler, bivirkninger og behandlingseffekt. Det var i tillegg i liten grad planer for nedtrapping eller konkrete refleksjoner rundt pasientenes høye legemiddelbruk. Legemiddelbruken til fem av pasientene innebar at helsekravene for førerkort ikke var oppfylt uten at klageren hadde sendt melding til fylkesmannen om dette. Han hadde sendt søknad til fylkesmannen om at hans kone skulle få tilbake sitt førerkort, uten at han opplyste om sin private relasjon og selv om han var inhabil i saken. 

Kategorier:
15/229

Klagesak 15/229. Helsepersonelloven § 57.

Tilbakekall av autorisasjon som fysioterapeut – grove pliktbrudd og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet.

Klageren hadde sendt refusjonskrav til HELFO knyttet til omtrent 1000 pasientbehandlinger som ikke hadde funnet sted, og han hadde i tillegg i et stort omfang krevd refusjon for lengre tids behandling enn han faktisk hadde brukt på de enkelte pasientene. Han var for dette domfelt for misbruk av trygdens midler. Videre hadde han i tilknytning til en pasient brutt reglene om journalføring. Journalen var så mangelfull at det ikke var mulig å vurdere klagerens helsehjelp til pasienten. 

Kategorier:
Close filter

Filtrere

Informasjonskapsler og personvern