Rettssaker på pasientskadeområdet

I denne artikkelen vil du finne tall og statistikk for de siste fem årene med rettssaker på pasientskadeområdet.

Anker og frifinnelser

De siste årene har den prosentvise andelen av antall rettssaker som ble anket av staten v/ Pasientskadenemnda (PSN), holdt seg relativt stabil, på rundt 30 prosent av alle ankesakene. Pasientene anker rundt 70 prosent.

Hvis man ser antall saker PSN har anket opp mot det totale antall dommer, har vi i perioden 2013-2016 anket mellom 9 og 16 prosent av alle dommene.

 

Totalt antall dommer

Totalt antall anker

PSN-anker

Pasient-anker

PSN-andel av alle anker

2013

100

57

15

42

26%

2014

83

33

12

21

36%

2015

78

30

7

23

23%

2016

98

52

16

36

30%

Når vi velger å anke en sak, er det fordi vi mener resultatet ikke er riktig etter regelverket.

At vi ble frifunnet i 77 prosent av sakene i 2016, tolker vi til at reglene blir praktisert riktig i forvaltningen. Hadde staten vunnet få saker, hadde det vært grunn til bekymring for hvordan regelverket hadde blitt ivaretatt av Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda.

Frifinnelsesprosent for Pasientskadenemnda

2012

2013

2014

2015

2016

Gj.snitt 2004-2017

54 %

57 %

76 %

68 %

77 %

68 %

Nye stevninger

Fra 2015 til 2016 ble antall stevninger nær halvert. Årsaken til dette var en kraftig reduksjon i avsluttede saker i Pasientskadenemnda. Det ble tatt ut søksmål i ti prosent av de avsluttede sakene fra forvaltningen, slik tendensen har vært over flere år.

Andel stevninger av vedtak fattet av Pasientskadenemnda

2012

2013

2014

2015

2016

Gj.snitt 2004-2017

12,0 %

12,1 %

8,7 %

13,0 %

10,3 %

10,9 %

Trukne søksmål

De aller fleste søksmålene avsluttes før man kommer til rettssalen. I omtrent en tredjedel av rettssakene velger pasienten å trekke saken før den blir gjennomført.

 Andel trukne saker

2012

2013

2014

2015

2016

Gj.snitt 2004-2017

35 %

26 %

27 %

45 %

35 %

33 %

Den vanligste grunnen til at pasienten trekker en sak, er at sakkyndig ikke finner at det foreligger svikt ved behandlingen.

Forlikte saker

En annen grunn til at saken ikke går til hovedforhandling er at nye opplysninger viser at pasienten har krav på pasientskadeerstatning, eller mer utbetalt i erstatning. Vi forliker da saken og pasienten får erstatning.

Andel forlikte saker

2012

2013

2014

2015

2016

Gj.snitt 2004-2017

17 %

34 %

29 %

28 %

24 %

26 %

Kostnader i retten

Dersom pasienten ikke får medhold i erstatningsspørsmålet, er hovedregelen i tvisteloven at pasienten må betale statens saksomkostninger. Dette inkluderer salær til våre advokater, reiseutgifter, rettsgebyr og honorar til sakkyndige.

I halvparten av sakene der vi blir frifunnet, dømmes pasienten til å betale våre omkostninger.

Andel dommer hvor PSN frifinnes og hvor pasienten dømmes til å betale våre saksomkostninger

2012

2013

2014

2015

2016

54 %

50 %

47 %

43 %

44 %

Medianverdien av tilkjente saksomkostninger til staten var i 2016 på 46 795 kroner.

Medianverdi av tilkjente saksomkostninger til staten

2012

2013

2014

2015

2016

Kr 34 225

Kr 35 910

Kr 41 087

Kr 56 260

Kr 46 795

I tillegg til våre omkostninger, må pasienten også betale for egen advokat. Etter vår erfaring ligger disse utgiftene i størrelsesorden 250 000 til 350 000, for arbeid med en rettssak i én rettsinstans. I tillegg kommer utgifter til rettsgebyr, egne sakkyndige og eventuelt rettsoppnevnt sakkyndig.

Når staten v/Pasientskadenemnda tilkjennes saksomkostninger, går disse pengene tilbake til statskassen og ikke til Pasientskadenemnda.

Fra forvaltning til rettsprosess

Når pasientskadesakene behandles i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda, blir sakene vurdert av objektive organer. Sakene behandles da etter forvaltningsloven.

Velger pasienten å gå til sak mot staten, er systemet slik at hver av de to partene skal argumentere for sitt syn. Det er tvisteloven som regulerer saksbehandlingen i rettssakene. Det betyr at advokatene som representerer Pasientskadenemnda, skal argumentere for Pasientskadenemndas syn på saken. Advokatene har ikke en objektiv rolle i rettssakene.

Bruk av sakkyndige i rettssakene

Høyesterett har åpnet for at oppgaver som vanligvis ligger til forvaltningen, nå kan gjennomføres i domstolen. I kjennelsen Rt-2015-591 gir Høyesterett adgang til å bringe utmålingen av erstatning inn i stevningen, hvis det skulle vise seg at man får medhold i ansvarssaken. Dette krever sakkyndig kompetanse. Videre i Rt-2014-601 ble det åpnet for at nye utmålingsposter kan bringes inn i stevningen. Dette følger opp Rt-2008-1142 der det på samme måte ble åpnet for nye ansvarsgrunnlag. Dette medfører at de utredningene som typisk blir gjort i forvaltningen, må gjennomføres under rettssaken, og at sakene endrer seg etter at søksmål er reist.

Vi har de senere årene sett behov for økt bruk av sakkyndige i rettssakene. Kostnadene til sakkyndige i rettssakene, og i forvaltningssakene for Pasientskadenemnda, har blitt regnskapsført samlet. Vi har derfor ikke egne tall som viser hvor mye som har vært brukt på sakkyndighet kun i rettssakene.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern