Hva er preimplantasjonsdiagnostikk?

Preimplantasjonsdiagnostikk, ofte forkortet til PGD (Pre implantation Genetic Diagnosis), er genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren.

Slik undersøkelse kan etter bioteknologiloven bare innvilges når minst én av foreldrene er bærer av en alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom, og det er stor fare for at sykdommen overføres til et kommende barn. Ved hjelp av PGD kan man unngå at den aktuelle sykdommen går i arv. 

Man kan også i forbindelse med preimplantasjonsdiagnostikk for å utelukke alvorlig arvelig sykdom søke om å få utført vevstypetesting, noe som innebærer at det befruktede eggets vevstype undersøkes med sikte på å få et vevstypelikt barn som kan være stamcelledonor for et sykt søsken.

Vilkår for PGD

Sykdommens alvorlighetsgrad må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, ut fra kriterier som redusert livslengde, hvilke smerter og belastninger sykdommen fører med seg og hvilke lindrende eller livsforlengende behandlingsmuligheter som finnes.

Dersom det i tillegg til å utelukke alvorlig, arvelig sykdom er aktuelt å undersøke befruktede eggs vevstype, kan nemnda bare gi tillatelse til dette dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Nemnda må vurdere om de forventede kostnadene knyttet til preimplantasjonsdiagnostikk står i et rimelig forhold til effekten av behandlingen.

PGD-nemnda

PGD-nemnda er førsteinstans og behandler søknader om preimplantasjonsdiagnostikk for å utelukke alvorlig, arvelig sykdom.

Det er foreldrene selv som søker om tillatelse hos PGD-nemnda, men paret vil være assistert gjennom en lege eller en institusjon.

Kontakt oss eller fastlegen din for mer informasjon om hvordan man går fram  for å søke om PGD.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern