Hva er egentlig PGD – og hva gjør nemnda?

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda er én av fusjonspartene i Helseklage. Nemnda er, i motsetning til de øvrige nemndene under Helseklage, ikke et klageorgan, men en førsteinstans.

Nemnda behandler søknader om tillatelse til genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i livmoren. Slik tillatelse kan gis for å utelukke alvorlig arvelig sykdom. Nemnda behandler også søknader om PGD i kombinasjon med vevstyping, HLA-typing, med sikte på at et kommende barn kan bli stamcelledonor for et alvorlig sykt søsken.

Hvem kan søke?

Preimplantasjonsdiagnostikk kan bare tilbys par der det er kjent at en eller begge er bærere av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom, og det er stor fare for at sykdommen kan overføres til et kommende barn. De nærmere reglene om dette finnes i bioteknologilovens kapittel 2A, og nemndas virksomhet er nærmere regulert i egen forskrift.

Avgjørelser i 2016

Av de 32 søknader som nemnda behandlet i 2016 ble 25 innvilget, seks avslått og én avvist. Nemnda og sekretariatet har i 2016 innhentet informasjon om den videre behandlingen av de som får innvilget PGD. Med mindre det er fremsatt et spesielt ønske om det, tilbys de å gjennomføre behandlingen enten ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm eller ved Universitair Ziekenhuis i Brüssel. To av de parene som fikk innvilget søknader om PGD, hadde også søkt om vevstyping. Begge disse søknadene ble avslått.

Sjanser for å lykkes med behandlingen

Av 179 innvilgede vedtak i perioden 2010 – 2015 ble 146 sendt til Karolinska Universitetssjukhuset, 21 til Universitair Ziekenhuis, 2 til andre, mens 10 par ikke benyttet seg av tillatelsen. Ved gjennomgang av informasjon mottatt fra Karolinska Universitetssjukhuset fremkommer det at nesten halvparten av alle par som har reist dit, har fått ett eller flere barn (tvillinger eller trillinger) etter ett eller flere forsøk. De fleste av de som får barn, har gjennomgått to til tre forsøk, slik at hver behandling har noe i underkant av
20 % sjanse for å lykkes.

Noe under halvparten av de som fikk behandling ved Karolinska Universitetssjukhuset, hadde translokasjoner (forflytning av et kromosomsegment fra et kromosom til et annet); balansert, resiprok eller Robertsonsk. De øvrige fordelte seg over et bredt spekter av diagnoser. Ut fra tallene som foreligger er det ikke mulig å si noe mer spesifikt om muligheten for å lykkes ut i fra de forskjellige diagnosene. Med unntak av translokasjonene er det blant de innvilgede søknadene for få fra hver diagnose til at det er mulig å slutte noe nærmere statistisk av det mottatte materialet.

Generelt opplyser Karolinska Universitetssjukhuset at de faktorer som særlig virker inn på sjansen for å få barn etter behandlingen, er kvinnens alder (sjansene synker med økt alder og fremfor alt etter fylte førti), hvorledes eggstokkene responderer på hormonbehandlingen, kvinnens vekt (overvekt reduserer sjansen), om kvinnen røyker (som også reduserer sjansene). Dette er de samme faktorene som også er avgjørende for at man skal lykkes med vanlig IVF-behandling. Det opplyses også at muligheten til å finne friske embryoer kan variere avhengig av diagnose, uten at disse variasjonene er nærmere beskrevet.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern