Helseklage anker ikke mer enn før

I 1988 ble pasientskadeordningen innført i Norge. Ett av formålene med denne ordningen var å gi pasienter som mente de var feilbehandlet en mulighet til å få saken sin gratis vurdert, utenfor domstolene.

Får man avslag på pasientskadesaken sin i førsteinstans, Norsk pasientskadeerstatning, kan man klage vedtaket inn for Pasientskadenemnda (PSN). Helseklage er sekretariat for PSN. Om vedtaket også blir avslått av nemnda, kan man stevne PSN for retten.

Anker ikke mer enn før

Advokatene i Helseklage arbeider for et riktig resultat etter pasientskadeloven. Det er bedre å tape én sak for mye i retten, enn at en pasient som har krav på erstatning ikke får det.

De siste årene har prosentdelen av hvor mange klager som blir anket av Staten v/ Pasientskadenemnda holdt seg relativt stabil – rundt 30 prosent av alle ankesaker. Pasientene står tilsvarende for rundt 70 prosent.

 

Totalt antall dommer

Totalt antall anker

PSN-anker

Pasienten-anker

PSN-andel av alle anker

2013

100

57

15

42

26 %

2014

83

33

12

21

36 %

2015

78

30

7

23

23 %

2016

98

52

16

36

30 %

Når vi velger å anke en sak er det fordi vi mener resultatet ikke er riktig etter regelverket. Viser det seg at vi har kommet inn på et område der det er usikkerhet om hvordan vi skal tolke jusen, er det viktig at Høyesterett kan ta stilling til dette. Konsekvensen av en Høyesterettsdom er at vi endrer praksis i forvaltningen. En avgjørelse i tingretten eller lagmannsretten har ikke samme tyngden som Høyesterett sine dommer.

At vi ble frifunnet i 77 prosent av sakene i 2016 viser at reglene blir praktisert riktig i forvaltningen. Hadde staten vunnet få saker hadde det vært grunn til bekymring for hvordan regelverket hadde blitt ivaretatt. Man må huske at det er opp til politikerne å endre reglene, det kan ikke forvaltningen gjøre selv.

Vi har ingen egeninteresse i å vinne saker, annet enn den nevnte juridiske avklaring. Alle saksomkostninger som vi måtte få går til statskassen.

Økte utgifter til sakkyndige

Vi har brukt mer ressurser på rettssakene de siste årene. Sakene er blitt mer kompliserte, både juridisk og medisinsk.

Vi opplever ofte at saken endrer seg etter den er ferdig behandlet i forvaltningen. Det kommer opp flere momenter enn det som ble tatt opp i forvaltningssaken. Dette kan være nye behandlingsteder eller at det blir påstått flere feil. Når dette skjer må disse momentene opplyses og vurderes medisinsk.

ÅR

Utgifter DA og sakkyndige

Dommer per år

Gjennomsnitt per rettssak

2016

3 814 062

96

39 730

2015

2 319 049

74

31 339

2014

2 665 412

82

32 505

Vi har stor forståelse for enkeltpersoner som synes at det er krevende å møte staten i en rettssak, samtidig som de sliter med sykdom eller skade. Det kan virke uforståelig for den enkelte at deres sak blir anket. Vi ønsker at sakene skal være så objektivt opplyst som mulig når dommerne skal ta stilling til saken. Da er det viktig med gode sakkyndige leger.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern