Fattet vedtak i saker om psykologikandidater fra Ungarn

Statens helsepersonellnemnd (SHPN) har i fire vedtak av 15. desember 2017 enstemmig kommet til at psykologikandidater fra Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest, Ungarn, ikke fyller vilkårene for autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven. 

Det er 49 norske kandidater med masterutdanning i psykologi som har klaget inn avslaget på søknad om lisens som psykolog i Norge. De resterende 45 sakene venter på behandling.

SHPN er et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise, og er sammensatt av tre jurister (én advokat og to dommere), tre helsepersonell (lege, psykolog og sykepleier) og en legrepresentant.

Bakgrunn for saken

Psykologikandidater fra ELTE har tidligere fått lisens fra Helsedirektoratet. Dette medførte at de etter en periode på minimum ett år med veiledet praksis kunne få autorisasjon som psykolog i Norge. Etter at det kom ny informasjon fra ungarske myndigheter, stanset Helsedirektoratet denne praksisen i 2016. Grunnen til praksisendringen er at det kun er spesialister i klinisk psykologi som kan arbeide som psykolog innen helsevesenet i Ungarn. Klagerne har ikke denne nødvendige spesialiseringen.

Det rettslige grunnlaget og nemndas begrunnelse

Nemnda har vurdert sakene både opp mot EØS-regelverket, forskrift av 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller Sveits (EØS-forskriften), og norske regler for lisens og autorisasjon (helsepersonelloven §§ 48 a og 49).

Etter EØS-regelverket er det sentrale for nemndas vurdering om masterutdanningen i psykologi fra Ungarn kvalifiserer til et yrke som er sammenlignbart med det en norsk autorisert psykolog kan utøve. Den norske profesjonsutdanningen innen klinisk psykologi gir grunnlag for selvstendig utredning, diagnostisering og behandling av pasienter innen helsevesenet. Den ungarske masterutdanningen i psykologi gir ikke adgang til klinisk arbeid med pasienter i helsevesenet i Ungarn. Nemnda har lagt til grunn at kandidatene med masterutdanning i psykologi fra Ungarn, har søkt om autorisasjon og lisens i Norge for et annet yrke enn det de er kvalifisert for i Ungarn.    

Det sentrale for nemndas vurdering etter norske regler er at den norske profesjonsutdanningen i psykologi er en generalistutdanning i klinisk psykologi, mens masterutdanningen fra ELTE er mer sammenlignbar med den norske mastergraden i psykologi. Denne kvalifiserer ikke for yrkesutøvelse som psykolog i helsevesenet. Utdanningen fra ELTE er ett år kortere enn den norske utdanningen i klinisk psykologi. Den har store mangler innen kliniske emner, praksisnære emner og ferdighetstrening.

Manglene i utdanningen fra ELTE er for store til at det kan gis lisens. En periode med klinisk praksis kan ikke kompensere for manglene. Det betyr at kandidatene fra ELTE i motsetning til tidligere ikke kan supplere utdanningen med ett års klinisk praksis for deretter å kunne søke om norsk autorisasjon.

Helt sentralt ved vurderinger om vilkårene for lisens eller autorisasjon er oppfylt, er helsepersonelloven § 1 om lovens formål. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Det er viktig å forsikre seg om at de som får offentlig godkjenning i form av norsk autorisasjon eller lisens er fullt ut er kvalifisert for dette, i relasjon til det norske helsevesenets oppbygging og organisering.

Det kan ikke vektlegges at tidligere kandidater fikk en godkjenning de ikke skulle hatt, da hensynet til pasientsikkerhet alltid vil veie tyngre enn hensynet til den som søker om autorisasjon.   

Øvrige forhold

Et fagpanel bestående av ti vitenskapelige ansatte fra de fire universitetene i Norge, med kompetanse innenfor ulike deler av profesjonsutdanningen i psykologi, har vurdert ELTE-utdanningen og avgitt en faglig uttalelse. Konklusjonen til fagpanelet er at masterutdanningen fra ELTE har vesentlige avvik fra den norske profesjonsutdanningen. Fagpanelet har vurdert at avvikene i innhold, progresjon og praksisnære tema/ferdighetstrening er så vesentlige at det ikke er mulig å korrigere manglene gjennom supplerende utdanning og/eller ved veiledet praksis. 

De aktuelle kandidatene har anført at ansatte ved norske universiteter ikke er habile til å vurdere utenlandske utdanninger. Nemnda har lagt til grunn at de norske utdanningsinstitusjonene er best egnet til å vurdere det faglige innholdet i en utenlandsk utdanning sammenlignet med norsk utdanning, og kan ikke anses som partiske. Nemnda har selv foretatt en selvstendig vurdering av både innholdet av den aktuelle utdanningen og det faglige rådet.     

Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vurderer det akademiske nivå i en utenlandsk utdanning opp mot en norsk utdanning. Nemnda vurderer både nivå, omfang, lengde og innhold i en utenlandsk utdanning, herunder fordeling mellom teori og klinisk veiledet praksis, opp mot tilsvarende norsk utdanning.  

Det er selvfølgelig svært uheldig for de studentene som har tatt utdanningen ved ELTE i den tro at den ledet frem til et yrke som klinisk psykolog. Av hensyn til pasientenes sikkerhet kan en uriktig praksis likevel ikke fortsette. Det legges til at utdanningen kandidatene har tatt kan nyttes innen andre områder i Norge, men de oppfyller ikke vilkårene for å få autorisasjon eller lisens som psykolog i Norge.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern