Er pasientskadeerstatningen en god ordning for brukerne?

I den senere tid har det blitt rettet en del kritikk mot pasientskadeordningen og Pasientskadenemnda. Senest av Dag Bratlid i et debattinnlegg i Tidsskriftet for den norske legeforening den 12. desember 2017.

Som sekretariat for Pasientskadenemda ønsker vi å få frem flere sider ved ordningen, samt komme med noen kommentarer til enkelte av synspunktene som Bratlid fremmer.

Bratlid mener blant annet at alle avvik fra god medisinsk praksis bør tas med i erklæringen fra de sakkyndige, samt at de fleste leger kan vurdere om god medisinsk praksis er fulgt. Han påstår at krav om spesiell kompetanse av sakkyndige kan føre til at pasientene ikke får den erstatningen de har krav på, eller at de først får erstatning ved å ta saken til retten. 

Erstatning ved pasientskade

Pasienter som har lidt et økonomisk tap på grunn av svikt i det norske helsevesenet har rett til å få dette tapet erstattet. Retten er lovfestet i en såkalt rettighetslov - lov om erstatning ved pasientskade.

Lovens formål er å dekke det økonomiske tapet som svikten i helsehjelpen påfører pasientene. Det er retten til å få erstatning som er lovfestet. Det er denne rettigheten Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda skal forvalte. Utredning og konsekvenser av svikt i norsk helsevesen er tillagt andre organ. 

Pasientskadeordningen er brukervennlig. Det er enkelt for pasientene å fremme et krav og behandlingen er gratis. Saken blir i første runde utredet og behandlet av Norsk Pasientskadeerstatning. I de aller fleste saker vil det ikke være behov for at pasienten blir representert av advokat eller annen fullmektig, fordi forvaltningen har som mål å komme frem til et riktig resultat og ikke har noen egeninteresse i sakens utfall.

Avgjørelsen kan påklages til Pasientskadenemnda. Nemnda foretar en ny og uavhengig vurdering av kravet. Behandlingen i nemnda er også gratis. Lovens totrinnsbehandling er en rettsikkerhetsgaranti for brukerne.

Pasientskadenemnda og Helseklage

Pasientskadenemnda er en uavhengig nemnd som avgjør klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning. Nemnda er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Nemnda behandler saker med tre elle fem nemndmedlemmer, avhengig av sakens vanskelighetsgrad. Fem- nemnd består av leder (jurist), nestleder (jurist), to leger og en brukerrepresentant. Tre-nemnd består av leder (jurist), en lege og en brukerrepresentant.

Nemnda er organisert som et uavhengig kollegialt forvaltningsorgan. Forvaltningslovens regler for saksbehandling gjelder for nemnda. Saken må være ordentlig opplyst og forberedt og partene må være gitt anledning til å uttale seg før nemnda treffer en avgjørelse. Når saken er klar for behandling, gjelder de særskilte regler for kollegiale organers avgjørelser. Alle medlemmers stemme teller likt. En fem-nemnd er beslutningsdyktig selv om ett medlem er inhabil. Ved stemmelikhet vil nemndleders stemme telle dobbelt. En tre-nemnd er ikke beslutningsdyktig dersom ikke alle er til stede.

Ved nemndbehandling får man samlet ulik kompetanse. I pasientskadenemnda er juridiske medlemmer og medisinske medlemmer likt representert. Nemndmedlemmene oppnevnes for tre år av gangen, og kan gjenoppnevnes flere ganger. At nemndmedlemmene sitter over tid, skaper kontinuitet i ordningen. Dette er med på å ivareta brukernes rettsikkerhet.

Helseklage er sekretariat for nemnda, og utreder og forbereder sakene for nemnda. I brorparten av sakene foreligger det en eller flere medisinsk sakkyndige vurderinger. Det er viktig at behandlingen som har funnet sted, vurderes av riktig medisinsk spesialitet. 

Lover som setter grenser for utredningen

Norsk Pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda og Helseklage skal forvalte en rettighetslov. Saksbehandlerne og nemnda må utrede og avgjøre saken innenfor lovens rammer. Ved behandling av krav om pasientskade er det vilkårene som kan føre til erstatning som skal utredes. Alle avvik pasientene kan ha vært utsatt for er derfor ikke nødvendigvis relevante for saken. Forvaltningen må jobbe målrettet innenfor det område en har fått kompetanse og myndighet til å forvalte.

I henhold til forvaltningsloven har forvaltningsorganet en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtaket treffes. Saksbehandlerne må sette seg godt inn i saken og utrede momenter som er til gunst og ugunst for parten. Grundigheten må avveies mot hensynet til viktighet i forhold til sakens utfall, rask saksbehandling og en forholdsmessig ressursbruk

Forvaltningen har kompetanse til å utrede saken i henhold til det regelverket den skal forvalte. Behandlingen av et krav om pasientskade inneholder mye sensitive personopplysninger for de involverte. Regler om taushetsplikt og personvern setter begrensninger i retten til å innhente og lagre sensitive personopplysninger. Saksbehandlerne kan ikke samle inn og lagre mer informasjon enn det som er nødvendig for saken.

De sakkyndige sin rolle

De sakkyndige har en sentral rolle i å utrede og vurdere fakta i sakene.

Vi ønsker en debatt omkring de sakkyndiges rolle velkommen. Dette er viktig for å få sakkyndige vurderinger som er tydelige og godt begrunnet. Dessuten er det viktig at sakene blir vurdert av riktig medisinsk spesialitet. Det skaper tillit til ordningen og til at avgjørelsene blir riktige. For ordens skyld presiserer vi også at det ikke er de sakkyndige som avgjør saken. De sakkyndige er imidlertid viktige premissleverandører til den juridiske vurderingen av saken, som er avgjørende for om pasientens erstatningskrav skal føre frem eller ikke.

Debatten foregår internt i Pasientskadenemda og i sekretariatet. Temaet var senest oppe på Pasientskadenemdas fagdag i november 2017. Her deltok både eksterne og interne aktører. For oss er det viktig å rette et kritisk blikk mot oss selv, slik at vi hele tiden kan bli bedre.

Som klageinstans ser vi nødvendigheten og hensiktsmessigheten av at forvaltningen har generelle regler for utredning og saksbehandling av krav. Dette medvirker til at like saker behandles likt. Det er likevel viktig å utrede alle relevante forhold. Alle saker er ikke like og det må være rom for å gjøre en konkret vurdering ved behov.

Det er svikt i helsehjelpen som kan føre til erstatning. Normen for når det foreligger svikt, er vanlig god praksis i vedkommende yrkesgruppe. Denne vurderingen må gjøres av helsepersonell med samme kompetanse – det vil si av likemenn.

Dette følger av fast og langvarig praksis og kom klart til uttrykk i Høyesteretts avgjørelse i informasjonssviktdommen (HR-2017-687-A):

                  «Hva som utgjør en «svikt» må vurderes med utgangspunkt i vanlig god praksis i vedkommende yrkesgruppe, i dette tilfellet hjertespesialister i privat praksis. Det må tas utgangspunkt i den fagkunnskap som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet.»

Domstolene

Domstolsbehandling er en kontroll med forvaltningen, det vil si en viktig rettsikkerhetsgaranti. Domstolene treffer avgjørelser i konkrete saker. Som klageinstans har vi et ansvar for at erstatningsutbetalingene er rettsriktige og rettslike. Enkelte dommer blir anket fordi nemnda er av den oppfatning at jus eller medisin i saken ikke er korrekt vurdert. Et viktig vurderingsmoment er hvilken overføringsverdi dommen mest sannsynlig vil ha for senere saker. Det gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak.

Vi mener at pasientskadeordningen er god og fungerer etter sin hensikt. Loven gir brukerne muligheten til å få vurdert retten til erstatning i to uavhengige instanser uten behov for å betale for juridisk bistand. Vår oppgave er å ivareta brukerne sin rettsikkerhet slik at alle får den erstatningen de har krav på.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern