Om Helseklage og Pasientskadenemnda

Vi opplever ganske ofte at pasienter, brukere og profesjonelle aktører sliter med å forstå sammenhengen mellom, og forskjellen på, Helseklage og Pasientskadenemnda. Her skal vi forsøke å gjøre det klart.

I januar 2016 ble sekretariatene for flere nemnder i helsesektoren slått sammen til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten – på kortform Helseklage. De frie og uavhengige nemndene som fikk sekretariatene lagt inn under Helseklage er Pasientskadenemnda, Helsepersonellnemnda, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Apotekklagenemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet.

I dag er det kun Helseklage som er sekretariat for de nevnte nemndene.

Nemndene består av oppnevnte fagpersoner og representanter for klagerne. Nemndmedlemmene er ikke ansatt i forvaltningen, slik saksbehandlerne i sekretariatet er. At nemndene er frie og uavhengige betyr at de ikke kan instrueres i vedtak de skal fatte. Vedtaket skal baseres på nemndene sin forståelse av regelverk og praksis.

Saksbehandlerne har som oppgave å forberede og utrede klagesakene, som i neste omgang fremlegges for nemndene. Det er nemnda med sine nemndmedlemmer som fatter vedtak i saken, basert på saksfremlegget fra sekretariatet, som også innbefatter et forslag til løsning i den konkrete saken. Det er ikke uvanlig at nemnda kommer til et annet resultat enn sekretariatet.

Nemndene er med andre ord ikke underlagt Helseklage. Hvis man tar en sak videre til retten etter klagebehandling, er det ikke Helseklage som stevnes, men staten ved nemndene.

Vedtak i Pasientskadenemnda

Pasientskadesaker kan behandles på én av tre følgende måte:

  1. Mindre komplekse saker kan sekretariatet fatte vedtak i, ettersom nemnda har delegert sin vedtakskompetanse i slike saker.
  2. Mer komplekse saker behandles i nemnd satt sammen av tre medlemmer (én jurist som nemndleder, én lege og én brukerrepresentant).
  3. Prinsipielle saker behandles i nemnd satt sammen av fem medlemmer (to jurister (én leder og én nestleder), to leger og én brukerrepresentant).

Delegasjonsvedtakene skrives under av nærmeste leder og saksbehandler, mens alle vedtak som fattes i nemnda skrives under av nemndleder.

Saken som fremlegges for nemnda er på forhånd utredet av en saksbehandler, som også skriver en innstilling med løsningsforslag. Noen uker før nemndmøtet sendes saksdokumentene til nemndmedlemmene, slik at de får anledning til å forberede seg godt før møtet.

Saksbehandleren fremlegger saken muntlig i nemndmøtet, men det er medlemmene i nemnda som diskuterer seg frem til hva som skal bli resultatet. Dersom de ikke blir enige kan det bli bedt om at saken må utredes mer, eller at det blir stemmeavgivning med flertallsbeslutning, såkalt dissens. Hva som skal gjøres bestemmer nemnda selv.

Sist oppdatert:

Informasjonskapsler og personvern